To transpersoner med penis forgrep seg mot barnevernsbarn under Pride. Kan havne i kvinnefengsel

En fersk dom fra Bergen viser hvor galt det kan gå når samfunnet lyver om kjønn.

Hvis noen skulle ønske å lage en film om den mørke enden av regnbuen, eller baksiden av den forestående feiringen av skeiv kjærlighet, så kunne de knapt kommet opp med en drøyere eller sprøere historie enn den som nå er rullet opp i Hordaland tingrett.

Et mørkt manus trenger også innslag av komikk. Dette er den første dommen i norsk rettshistorie der vi svart på hvitt, i svært nøkternt språk, kan lese om ereksjonssvikt blant kvinner. Og hvordan det vanskeliggjør gjennomføring av overgrep.

«Hun mistet ereksjonen», er en formulering jeg aldri vil glemme.

Den oppsummerer også en tidsånd som må oppleves i sanntid for å tros.

En penis kan være kvinnelig

Historien fra Bergen handler om barnevern, transbevegelse, biologiske fakta, juridiske definisjoner og medieframstillinger. Og ikke minst: De faktiske, skadelige konsekvensene av en ny «lære» om mann og kvinne. Nedfelt i lovverk, formidlet i skolen, forvaltet av embetsverk, fremmet av organisasjoner, og hyllet av politikere som mener godt, men tenker kort.

Slik som loven om juridisk kjønn i 2016. Som gjorde det mulig å skifte kjønn ene og alene på basis av din subjektive opplevelse av tilhøre det annet kjønn. Uten behov for hormoner eller operasjoner. Sier du at du er en kvinne (eller mann), så er du det.

Når hele befolkningen blir tvunget til å tro på en løgn, blir det ikke bare uro, forvirring, selvmotsigelser og mye dårlig skuespill (av folk som sier fine ting de ikke tro på). Det kan også bli farlig. For de aller mest utsatte blant oss.

Det var dette samtidens mest utskjelte kvinne, JK Rowling, advarte mot. Å definere transkvinner som kvinner, fører ikke bare til at menn får status og rettigheter de ikke fortjener. Det utsetter kvinner for risiko.

Ingen skal kalle transpersoner for monstre eller avvikere. Transpersoner er mennesker. Kapable til både gode og onde handlinger. Men å ikle seg femininitet, er også å ikle seg uskyld. Begge de domfelte «kvinnene» i saken fra Bergen har navn minner om blonder, pastell og mild mystikk. Jeg skal etter god skikk anonymisere dem (siden dommen ikke rettskraftig.) Men la oss kalle dem Desiree og Enya.

De er ikke transvestitter (menn som tidvis går i kvinneklær, uten å omdefinere sitt kjønn), slik noen har skrevet i alternative medier. De er transpersoner, som permanent lever som kvinner, og presenterer seg slik i sine sosiale medier.

Da Desiree hadde bursdag i forfjor, ønsket hun seg pengegaver til Foreningen Fri, fordi deres «arbeid betyr mye for meg». Fri eier Pride i Bergen - og i Oslo. Og er fremste formidler av såkalt «skeiv kunnskap» - også til oss streite. Her er det mye å lære. Blant annet at det ikke er naturgitt at en penis noe mannlig: «En penis kan være kvinnelig og en vulva kan være mannlig.»

Enya, på sin side, ble intervjuet i en avis for få år siden. Da var hen mann og satt på kafé med sin mannlige partner. Nå er hen dømt for å bruke sin penis mot et jentebarn. Etter at hen selv ble kvinne.

Forvirret? Forferdet? Småkvalm? Dette er bare begynnelsen.

Overgrep, voldtekt og feiring

Hva skjedde egentlig i Bergen? Retten sier det ikke hersker tvil om de faktiske hendelsene og skyldsspørsmålet. Her er hovedpunktene - og tankekorsene:

Desiree (43) og Enya (34) «groomet» en jente på 14 år, og brukte henne som et sexleketøy. Flere ganger, i fellesskap, under grove og nedverdigende omstendigheter. De ble begge dømt for seksuell omgang med barn, og for ha sex ved å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon.

Men Desiree hadde gjentatt seksuell omgang med jenta allerede da hun var tolv. Dette er voldtekt etter norsk lov, og han fikk den klart lengste straffen: fengsel i fem år og ni måneder. (Om straffen likevel er lang, kan diskuteres. Han fikk 25 prosent strafferabatt for «erkjennelse av faktiske forhold»).

Jenta var i utgangspunktet et lett offer. Eller allerede et offer. Hun hadde rømt fra en barnevernsinstitusjon, drev med selvskading, og led av alvorlige spiseforstyrrelser. Hun framsto som sykelig tynn, uten kvinnelige former, og oppførte seg barnslig. Likefullt ble hun skjenket stup full av mennene.

Skjenkingen foregikk også på utesteder. Under forårets Pridefestival i Bergen. Før de tre dro til Desirees trange hybel. Og tilbake igjen til Pride. En pendling mellom feiring og fornedring - fra fredag og til mandag.

I tiltalebeslutningen omtales tiltalte med sine kvinnenavn, men også med pronomenet «han». Statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane mener altså det var to menn som begikk overgrepet. Noe som er litt oppsiktsvekkende. For ifølge politisk korrekt språkbruk, er dette å anse som feilkjønning, noe som i seg selv er overgrep.

Retten derimot, minner om at de to er «transpersoner og identifiserer seg som kvinner», og bruker derfor pronomenet «hun» i sin beskrivelse og vurdering.

Dette betyr at den som leser dommen, opplever at de to tiltalte skifter kjønn på side 4.

Transkvinner i kvinnefengsel

Men da dommen falt, og ble omtalt i noen av de etablerte mediene, hadde overgriperne igjen skiftet kjønn. De ble omtalt som “menn” i NRK, TV2, Bergens Tidende og Bergensavisen. (Unntakene var Dagen og Nettavisen, som skrev at transpersoner var blitt dømt.)

Denne «feilkjønningen» i media skal visstnok ha skjedd fordi Desiree og Enya – via sin forsvarsadvokat – skal ha ønsket dette. Overgriperne ville altså identifisere seg som kvinner mens de er uskyldige, og som menn etter at de var dømt.

Som om ikke dette er nok. Her er toppen av den allerede illeluktende kransekaka: Forsvareren til Desiree anførte at klientens status som transperson burde tillegges vekt, da det kunne gjøre soningen mer belastende. Man antok åpenbart at hen ville havne i et fengsel blant menn. Men uten grunn, i følge tingretten:

«Retten viser til Kriminalomsorgens retningslinjer, hvor transkvinner som hovedregel soner i kvinnefengsler. Unntak vurderes ved sikkerhetsrisiko eller andre særlige forhold.»

Les det en gang til. Jeg må tilstå at jeg ikke var klar over at det var slik i Norge.

Det er altså ingen grunn for de to gjernings-«kvinnene» å frykte å havne i et fengsel med menn (noe som sikkert ville være utfordrende nok for dem).

Det er i stedet de innsatte i kvinnefengsler som har grunn til å frykte selskap av to biologiske menn. Som har begått grove overgrep mot en kvinne. Eller noe enda verre: jente som enda ikke var utviklet til kvinne.

Vi vet ikke om dette vil skje i denne saken. Men vi vet fra andre land at mannlige volds- og voldtektsmenn har blitt plassert i kvinnefengsel. Og noen av dem har begått nye overgrep. Her er noen av de mest kjente casene:

Karen White, født som Stephen Wood, ble dømt for flere seksuelle overgrep mot kvinner før hun identifiserte seg som transkvinne. Etter å ha blitt plassert i kvinnefengselet HMP New Hall i 2017, begikk hun ytterligere fire seksuelle overgrep mot kvinnelige innsatte i løpet av tre måneder.

Isla Bryson, tidligere kjent som Adam Graham, ble dømt for to voldtekter begått før hun begynte å identifisere seg som kvinne. Til tross for dommen ble hun midlertidig plassert i kvinnefengselet HMP Cornton Vale.

Tiffany Scott, tidligere kjent som Andrew Burns, er en voldelig innsatt med en lang historie av angrep og truende atferd. I 2023 ble det rapportert at hun hadde søkt om overføring til et kvinnefengsel.

Disse casene førte til enorm debatt og endring av retningslinjene. Men inntil JK Rowling og de andre TERF-ene begynte å bråke om dette uhyrlige praksisen, var det en ikke-sak. Og deretter ble det framstilt som grunnløs skremselspropaganda for å sverte transpersoner og svekke den skeive bevegelsen. Fortsatt er mange som ikke tror deg, om du forteller om denne konsekvensen av det nye kjønnsregimet.

Men her har vi altså en progressiv bevegelse – for kjærlighet og mangfold! - som med åpne øyne og innbitt glød kjempet for at det biologiske, heteroseksuelle menn med bakgrunn som overgripere skulle få tilgang til en trygg sone for kvinner (som kanskje allerede hadde vært offer for overgrep), dermed gi dem mulighet for nye overgrep.

Dette fikk de gjennomslag for hos ansvarlige, mainstream politikere i mange vestlige land. Og de som protesterte, ofte feminister på venstresiden, ble framstilt som onde mennesker i ledtog med Putin, Orban og Trump.

Velkommen til det største kollektive fornuftskollaps og moralske synkehull i moderne historie.

Nå har vi det Norge.

Del to følger i morgen.