Jonas, du lyver

Statsministeren tar æren for en Ukraina-støtte som andre partier kjempet fram.

Faksimile fra video postet av Arbeiderpartiet på Facebook, 16. juni.

Jeg har begynt å få valgvideoer fra Arbeiderpartiet i Facebook-feeden. Sikkert fordi jeg tilhører den urbane middelklassen. Det kan neppe være fordi jeg tilhører vanlige folk.

Å «konsumere» denne politiske reklamen er en blandet fornøyelse. Den har form av videosnutter fra noe som skal se ut som en podkast. I en av dem sitter Tonje Brenna og Jens Stoltenberg og hyggeprater. Hun spør hva som var hans første jobb. Jens forteller at han sorterte post på Postgirobygget til midnatt, mens kjæresten ventet utenfor, så de kunne gå på byen etterpå. Sånt er personlig og morsomt.

Enda morsommere kunne det blitt om Jens hadde stilt spørsmål tilbake til arbeidsministeren: «Hva slags arbeidserfaring har du, da?» (hun har ingen, bortsett fra to deltidsjobber i tenårene, senere har hun bare hatt politiske verv). Eller: «Hva slags utdanning har du etter videregående?» (hun har ingen).

Men det som ikke funker som politisk reklame, er å få en ung, smilende kommunikasjonsmedarbeider til å stille snille, ferdigtygde spørsmål til statsministeren. Som svarer med kjente talepunkter, og likevel sliter med å formulere seg enkelt og forståelig. Slik lød det i et klipp jeg kom i skade for å se forleden:

Intervjuer: - Hva er du mest fornøyd med at vi har fått til, i de fire årene som har vært?

Jonas Gahr Støre: - Overordnet, så når jeg ser på et tall om at vi har 157.000 flere i jobb.

Og litt senere:

- Jeg er fornøyd også med det vi har satt i gang på klimaområdet, at vi nå, som vi sier, kutter utslipp og skaper jobber. Nå går jo utslippene ned, og vi skal nå klimamålene våre, samtidig som det er moderne for arbeidsplassene rundt om i landet.

Hvis jeg hadde vært produsent for dette reklameinnslaget, ville jeg ha stoppet opptaket og tatt en alvorsprat med landets politiske leder:

«Jonas, nå leker vi podkast. Det er sånn uformell, ledig prat. Du kan ikke bruke ord som «overordnet». Sånt passer i en NOU, men ikke her. Og det om «moderne for arbeidsplassene»? Høres ut som noe fra en reklame på 1950-tallet. Dette må vi ta om igjen. Og husk hva jeg sa før vi begynte: Glem at du er statsminister og partileder. Prøv å snakke som et menneske.»

Men én ting er krøkkete setninger. En annen ting er direkte usanne påstander.

Det er selvsagt både lovlig og vanlig å ty til overdrivelser, selektivt perspektiv og halvsannheter i politisk debatt, og enda mer i valgkampmateriell. Støre skryter i samme video av å ha innført pensjon fra første krone. Selv om det var Erna Solbergs regjering som vedtok det først, til begeistring hos LO.

Slik kalles spinn. Og jeg leser i Wikipedia: «Den amerikanske journalist Bill Press definerer spin meget liberalt: «Det er noe vi alle gjør for å unngå ubehagelige situasjoner og for å gjøre en god figur, men det må aldri forveksles med løgn.» Løgn anses i forbindelse med spin som en kortsiktig og farlig løsning.»

Likefullt er det denne løsningen Støre velger når han kommer til punkt 3 på listen over hva han er stolt av etter regjeringsperioden:

For eksempel stille opp for Ukraina, være en viktig kraft der. Fått med oss hele Stortinget. Vi er enstemmig på den støtten. Det er det ingen andre land som har klart. Det tror jeg er viktigere enn vi tror.

Og gjett hva jeg tror? At frekkhetens nådegave er viktigere enn vi tror.

La oss se nærmere på hva slags støtte Støre har i fakta for sitt selvbilde som pådriver for Ukraina-støtte.