Årets flaggbærer under Oslo Pride: Drev med uforsvarlig og ulovlig hormonbehandling på barn

Ny rapport fra Statsforvalteren slakter Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo kommune. Nå er det slutt. Men hvor er media?

Skjermdump fra Instagram-kontoen til Oslo Pride, 27. juni.

Hva er den mest alvorlige etiske konsekvensen av det enorme gjennomslaget til transaktivismen og den nye (vrang)læren om kjønn?

Biologiske menns adgang til kvinners trygge rom? Eller til deltakelse i kvinneidrett?

Skolebøker som lærer barn at de selv kan definere om de er gutt eller jente?

Retten til å skifte juridisk kjønn basert på egen subjektiv opplevelse?

Nei, jeg tror langt flere vil svare: Den enorme, “uforklarlige” økningen av barn og unge som føler de er født i feil kropp, søker seg til klinikker for å få såkalt “kjønnskorrigerende” behandling, og blir møtt med åpne armer og få motforestillinger. Selv om de risikerer å bli skadet for livet.

Her snakker vi som regel ikke om unge mennesker som fra to-tre årsalderen har vært overbevist om å være det annet kjønn, og har holdt fast ved oppfatningen. Men om de mange som plutselig rammes av “kjønnsinkonguens” i starten av puberteten. En periode der de fleste av oss er i følelsesmessig kaos, og sliter med identiteten og seksualiteten.

Mange som kommer til klinikkene, lider også av alvorlige psykiske plager. To tredjedeler har, eller er i ferd med å få, diagnose for autisme, angst, depresjon, selvskading, eller annet.

Disse unge, svært sårbare og ofte forvirrede personene skal ta avgjørelsen om inngripende og delvis irreversibel behandling av sine friske kropper. Riktignok med foreldres samtykke, om de er uten 18, men uten at det finnes kunnskapsgrunnlag som tilsier at behandlingen vil bedre deres kjønnsdysfori, mentale helse eller livskvalitet. Og uten at det finnes tilstrekkelig forskning på de negative konsekvensene av pubertetsblokkere - på alt fra bentetthet til kognitiv utvikling.

Ansvarsfraskrivelse og berøringsangst

Historiens dom over denne behandling on demand-praksisen kan bli hard. Myndigheter og fagmiljøer i andre land har allerede satt foten ned eller strammet inn. I England ble Tavistock-klinikken nedlagt, og Cass-rapporten avdekket det sviktende forskningsgrunnlaget for behandlingen. Praksis er blitt mer restriktiv i Sverige, Danmark og Finland.

I Norge kom Helsedirektoratet i 2020 med nye retningslinjer, med flere uklarheter, men fastslo at hormonbehandling av barn og unge enn så lenge bare skal gis av Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet (NBTK). I 2023 presiserte Ukom at dette er å anse som “utprøvende” behandling, som bare skal gis under særlig strenge krav.

Men én institusjon har ikke brydd seg. Det er ikke snakk om en egenrådig, shady privat klinikk. Men Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS), et lavterskeltilbud i Oslo kommune, og bydel Grünerløkka.

Helsedirektør og leder av Helsedirektoratet Bjørn Guldvog gav dem klar beskjed, ansikt til ansikt, på et møte høsten 2024, om å stoppe å gi barn og unge hormoner. Men verken helsemyndigheter, bydelsoverlegen eller helsebyråden i kommunen har satt makt bak pålegget.

Det er ansvarsfraskrivelse og berøringsangst på høyt nivå. Og tåler ikke sammenligning med noe annet felt.

Mattilsynet kan stenge utesteder på grunn av dårlig renhold, forurensningsfare mellom ulike råvarer, og mangler ved kjøleoppbevaring.

Helsetilsynet kan ikke stenge et sted som gir piller til barn med uoverskuelige mentale og fysiske langtidseffekter - i strid med lovverket.

Hva vil du kjøpe i min butikk?

Eller vent nå litt: I 2023 ble Espen Esther Pirelli Benestad avskiltet som lege, blant annet på grunn av “vesentlig mangel på faglig innsikt”. Hen var inntil da medisinsk ansvarlig på HKS, og ble omtalt som “guruen” på huset. Benestad tilrådde blant annet at en tenåring fikk hormonbehandling, uten å ha møtt eller utredet vedkommende. Pasienten angret senere, og skulle ønske hun hadde blitt tilbudt samtaleterapi i stedet for hormoner.

Benestads forhold til “kundene” sine kom forøvrig godt fram i NRKs “Folkeopplysningen”:

Hvis du kommer hit, så vil jeg si: Hva er det du vil kjøpe i min butikk? (…) Jeg vil ikke at du skal ta hensyn til meg, jeg vil du skal komme som om du skulle kjøpe brød. Jeg vil ha ditt behov, ditt ønske.

Denne innstillingen er overtatt av hans elev, helsesykepleier og sexolog Ingun Wik. Som mangeårig leder av HKS har hun vært opptatt av “barns rett til identitet,” å “være barns advokat” og “støtte ungdommen” ved å gi dem pubertetsblokkere og senere testosteron eller østrogen. Eller det som kritiske foreldre har kalt “å styre barnet mot kjønnsskifte”.

I en podkast tidligere i vår fikk Wik spørsmål om det ikke var andre måter å hjelpe unge med kjønnsinkongruens enn pubertetsblokkere. Hun svarte:

Det er det som er behandlingen for å redusere dysfori for kjønnsinkongrunes. Det er det som er den medisinske helsehjelpen. Det er det samme som hvis det kommer en som har diabetes. Skal vi da si: Nei, du får ikke insulin, for jeg tenker at det er andre ting som hjelper? Litt sånn satt på spissen (…) Vi sier jo ikke det.

Sammenligningen sier det meste om den helsefaglige nivået til den selvsikre lederen på HKS. Det er som om en psykiater skulle fnyse av tanken på hjelpe pasienten med noe annet enn legemidler.

Uforsvarlig

Men nå har Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i samarbeid med Helsetilsynet skrevet en rapport om Helsestasjonen, og slått fast følgende:

Virksomhetens praktis ved hormonell behandling av barn og unge under 18 år er ikke forsvarlig.

Hvilket også vil si at den innbærer et lovbrudd.¹

HKS ble bedt om gi tilbakemelding på hvilke tiltak de ville iverksette for å rette lovbruddet, med denne presiseringen: “Vi ber om at tilbakemeldingen er forankret i bydelens ledelse.”

Svaret fra HKS forteller at de voksne i rommet har våknet, og vil holde barna i ørene:

Bydel Grünerløkka vil fremover sikre at Helsestasjon for kjønn og seksualitet ikke starter opp hormonbehandling av barn og unge under 18 år. Slik behandling skal oppstartes i spesialisthelsetjenesten ifølge de nasjonale retningslinjene.

Dette ble først kjent i forrige uke. Rapporten er datert 24. april, og HKS fikk frist til 25. mai til å svare. Men svaret kom først én måned senere - 24. juni. Var utsettelsen bevisst? Den førte i alle fall til at nyheten kom ved inngangen til sommerferien, i det Oslo forberedte seg til Pride. Bedre timing får du ikke.

Dermed ble det med en NTB-melding, gjengitt som notis av blant annet NRK og Aftenposten. Og en litt større sak i Vårt Land. For hvem vil vel skape dårlig stemning i forkant av av den store feiringen av kjærlighet og mangfold? Og henge ut institusjonen som går fremst i toget og bærer selve regnbueflagget?

For fredag, dagen før Pride-toget, dukket paradesjefen opp på kontoret til Helsestasjonen. Han hadde med seg et diplom, som fortalte at HKS var utnevnt til Årets Flaggbærer i togparaden, for det arbeid de gjør for at skeive skal få leve frie og gode liv (se overrekkelsen på Instagram her). Som det het videre i begrunnelsen:

Transpersoners rettigheter og helsetilbud er mye debattert, og samfunnsdiskursen er polarisert. Fagfeltet er under press og må ofte forsvare behovet og kunnskapsgrunnlaget for livsnødvendig helsehjelp til transpersoner (…) HKS har spesialkompetanse på kjønnsidentitet og seksuell identitet. På HKS jobber de hver dag for å sikre at transpersoner får kjønnsbekreftende støtte og behandling på lavterskel nivå.

Men HKS’ helsekompetanse er stusslig i forhold til Rikshospitalet. Og HKS’ kompetanse på feltet kjønnsidentitet er identisk med de særdeles polariserende begrepene og perspektivene til transbevegelsen. Temaet “Utforske kjønnsidentitet” på nettsidene til HKS fører videre til Skeiv Kunnskap (drevet av FRI Oslo og Viken), der du får vite at en penis kan være mannlig og en vulva kan være mannlig.

Det Pride-sjefen egentlig sier til HKS er: Vi gir dere en premie for å heve dere over den reelle fagekspertisen, gi blaffen i myndighetenes strenge krav, slutte dere til vår kjønnspolitiske ideologi, og gi transbarna det de vil ha.

Rapporten

Men la oss se litt nærmere på rapporten. Den bygger på gjennomgang av journalene til 10 personer under 18 år som har fått pubertetsutsettende hormoner og/eller kjønnsbekreftende hormoner ved HKS. Rapporten fastslår at “avvikene fra god praksis samlet sett utgjør et brudd på forsvarlighetskravet”. Her er noen av dem:

• HKS er pålagt å ha noen med medisinsk spesialisering på barn (pediatri) i sitt tverrfaglige team. Men her finnes ingen barnelege, barnepsykolog eller barnepsykiater.

• HKS er pålagt å hente inn informasjon fra fastlege eller andre instanser før beslutning om oppstart av behandling. Dette fordi pasienten kommer uten henvisning. Men HKS har ingen rutine for å hente inn pasientens somatiske eller psykatriske sykehistorie.

• HKS er pålagt å samarbeide med spesialisthelsetjenesten. Men HKS’ samhandling med NBTK er “mangelfull eller fraværende”.

• HKS skal følge nasjonale retningslinjer, men skriver selv at de aktivt gjør unntak. Uten at disse er begrunnet i konkrete forhold hos det enkelte barnet (eller ungdommen).

• HKS skal innhente samtykke hos begge foreldre før behandling. Dette er blitt gjort. Men i ett tilfelle ble samtykket trukket etter at behandlingen startet. Likefullt fortsatte behandlingen.

• HKS skal gjøre en “barnet beste-vurdering”. Men vurderingene mangler konkret innhold og dokumentasjon. HKS legger vekt på barnas ønsker og modenhet, men “vi ser i liten grad inkludering av eventuelle negative konsekvenser av behandlingen i vurderingen”.

Behandlingsivrige sexologer

Og så dette, som må sies å være et svært talende sitat fra rapporten:

I to journaler er det ikke dokumentert at kjønnsinkongruens har vært vedvarende over tid. I den ene av disse journalene vurderes oppstart av pubertetsblokker som det beste alternativet for barnet under første samtale ved HKS. I den andre journalen tas beslutning om oppstart av pubertetsblokkere samme dag som det vurderes av behandlere at de ikke får frem et tydelig ønske om behandling fra barnet. [Mine uth.]

Altså: Her er det noen behandlere som har hastverk. Noe som i følge rapporten øker risikoen for at barn og ungdoms gis hormonbehandling uten at det er medisinskfaglig grunnlag for det.

Det er knapt noen overraskende konklusjon. Men bemerkelsesverdig er hvor hvor lang tid det skulle ta før det ble offisielt fastslått, og fikk konsekvenser.

Allerede i 2018 advarte leder Anne Wæhre og klinikkleder Kim Alexander Tønseth ved NBK (eller dengang: NBTS) mot at “behandlingsivrige sexologer spanderer hårvekst og mørk stemme på nasjonen døtre”, uten å ta ansvar for at for eksempel fruktbarheten blir borte:

“De oppgir å ta utgangspunkt i ungdommens ønsker og behov og vil sammen med dem utforske hva som vil være den beste hjelpen for akkurat denne personen. (…) De bedriver aktiv lobbyvirksomhet inn mot politikere og har knyttet seg til FRI-Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold for å stå sterkere.”

Siden har alliansen mellom HKS og FRI (og PKI) bare blitt enda sterkere. Samtidig som de fremste transaktivistene i disse foreningene har oppført seg som en mobb mot NBTK, og alle andre som ikke 100 prosent tilslutter seg den nye kjønnsideologien. Noe man også kan bli premiert for! Under regjeringens Pride-mottakelse 26. juni delte kulturminister Lubna Jaffery ut Kim Frieles minnepris og 500.000 kroner til hver av de to vinnerne:

Christine Marie Jentoft-Teigland og Luca Dalen Espseth får begge prisen for arbeidet sitt med å verne om menneskerettane, ytringsfridomen, kampen mot desinformasjon – og transpersonars rett til å leve fulle, heile og verdige liv som seg sjølve. [Min uth.]

Merk kursiven. Dette er stor, mørk, ufrivillig humor. Det er få norske debattanter som har skapt et mer ubehagelig ytringsklima for meningsmotstandere enn disse to forkjemperne for seg selv og sin egen gruppe.

Og deres samlede bidrag til forståelsen av kjønn, er desinformasjon. Slik Danby Choi påpekte i Subjekt.

Så det er sannelig ikke godt å si hvilken vei dette bærer.

Med dommen fra Statsforvalteren har transtoget gått på enda en helsefaglig smell - i det stille.

Men karavanen - les: Pride-paraden - ruller videre med larmende, ensrettet rekordoppslutning.

1. Dette etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 som lyder: «Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommune skal tilrettelegge tjenestene slik at:

a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,

b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,

c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og

d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene:”